Tak med bieffekt

FornebuS.honning

Zzzzuperlokal honning fra taket på Fornebu S.

De arbeider flittig i det skjulte. På taket av Fornebu S bor bier som sørger for at naboer på Fornebu får hager som bugner av frukt og bær, samt snart eksklusiv honning i butikkhyllene hos Meny på Fornebu S.

Her bor Fornebu S sine egne honningbier. De passes godt på av Mikkel Dagestad som røkter dem vel og henter ut honningen biene lager.

Biene er i gang med siste innsats for i år. Trafikken er tett som på E18 en fredags ettermiddag. Det er kø inn og ut av bikubene.

 

Pollinerer nærområdet

Men hvorfor er det bier på taket til Fornebu S?

– Fornebu S er verdens mest miljøvennlige kjøpesenter, og har utmerkelsen Breeam Outstanding. Som et ledd i vår miljøprofil tenkte vi at det ville være naturlig å favne om naturen – og biene hjelper oss til å vedlikeholde den lokale floraen på gresstaket og i området rundt senteret. Vi bruker også bikubene og insektshotellene våre i læring for barnehager i nabolaget, og andre skoleklasser, sier senterleder Elisabeth Selvik Hjelle. 

– På sine turer sørger biene for økt pollinering i lokalområdet slik at hager og natur kan gi godt med frukt og bær. I tillegg er det nyttig bruk av et ellers dødt område til honningproduksjon, legger bierøkter Mikkel Dagestad til.

Fra tidlig april til nå, snart september har honningbiene laget deilig honning, og nå skal en lang sommers jobb høstes.

– Det blir faktisk så mye som 100 kilo på en sesong, forteller birøkteren.

FornebuS2.honning.mikkel.Dagestad

Bierøkter Mikkel Dagestad sørger for gode bie-forhold på toppen av Fornebu S.

Busy bee

Beboerne i bikubene er født til ulike oppgaver og er travelt opptatt i månedene april til september, før de hviler ut gjennom høsten og vinteren før en ny sesong starter om våren. 

Dronningen sørger for at bieslekten føres videre ved å legge egg. Arbeiderne er satt til mange forskjellige oppgaver: Noen er vakter ved inngangen til kuben. Andre sørger for renhold, passer på yngelen, lager bivoks og sørger for å hente inn nektar og pollen til bikuben og produsere honning.

– Dronene fødes om våren. De har store øyne og forplantningsorgan. Dette er alt de trenger. De skal nemlig fly rundt hele sommeren og speide etter dronninger de kan befrukte, sier birøkter Mikkel. Når de har gjort jobben sin, vingeklippes de av arbeiderne, faller ut av kuben og dør. Det er ikke plass eller mat til beboere som ikke lenger trengs – enkelt og brutalt.

– Dette kalles «droneslaget», forteller Mikkel Dagestad.

 

Slik blir nektar til honning

Pollen og nektar er maten til biene. Men hvordan blir nektar til honning?

– Biene spiser nektar, men de frakter også en del til bikuben i en nektarblære. Pollenet har de rundt bena. Vi sier ofte at de har pollenbuksene på når de kommer med det gule pollenet tilbake til bikuben, forteller birøkteren.

Nektaren er tynn som saft og består av ca. 80 prosent vann og 20 prosent sukker. Når bien kommer tilbake til kuben, har den nektaren inn i ett av bivokshullene i tavlen.Så putter den hodet inn og blåser inn luftbobler som fjerner fuktigheten i nektaren og tilsetter enzymer. 

– Her kan bien sitte og blåse i timesvis. Den holder på til det er 20 prosent vann og 80 prosent honning (sukker) igjen, forteller Mikkel Dagestad.

 

Ulik nektar = forskjellig honning

Ved hjelp av en kubeskraper, som er birøkterens eneste redskap, lirkes kassene i bikuben fra hverandre. 

Brettene med honningen løftes ut. Den er klar til å spises, men birøkteren tar dem med seg for å slynge honningen ut av bivoksen. Så skal honningen over på glass og selges i Menybutikken på Fornebu S.

– Honningen er i utgangspunktet honninggul og flytende. Det er først når den blir rørt, at den blir kremete og lysegul, forteller Mikkel. 

Selv om honningen ikke røres, vil den krystallisere seg selv etter en stund. Men honning produsert i visse deler av verden, vil aldri krystalliseres, men være «evig» flytende. 

– Akasiehonning vil for eksempel alltid holde seg flytende. Dette skyldes plantene biene har hentet nektar fra, sier birøkteren.

– Kjøper du norsk flytende honning, vet du at dette er ferskt og eksklusivt, rett og slett fordi honningen som regel krystalliseres etter noen uker.

  • Biene trives godt i vår fauna på taket.

  • Brett med honning klar for innhøsting.

  • Nydelig fersk og gyllen honning.

  • Zzzzuperlokal honning fra taket på Fornebu S.

Bier i fare

– Vi hører om stor biedød og områder hvor biene er helt forsvunnet. Hvordan er situasjonen i Norge?

– Det er ingen umiddelbar fare for honningbiene, det vil si biene vi har i kuber. Men det er biene i allmennhet det er fare for, forteller Mikkel. Det finnes om lag 200 arter bier bare i Norge, og én av disse er honningbiene. 

– Biene trues av at vi mennesker tar av naturen. Artsmangfoldet går ned. Utbygginger, monokultur i landbruket, færre randsoner og utmarksbeite gjør at artsmangfoldet går ned, sier birøkteren.

– I hagen din sørger biene av alle slag for pollenpollinering, men også humler, sommerfugler, biller og vepser som tilfeldig får pollen på seg, sørger for at du får epler og bringebær på trær og busker.

Og hva skjer med honningen som biene produserer?

– Honningen er det rift om! Vi har delt den ut til nyinnflyttede naboer, samt benyttet den i måltider restaurantene lager. I de siste årene er det Meny som  har solgt den til våre kunder – så får vi se hva vi gjør i år. Gode forslag mottas med takk, avslutter Elisabeth Selvik Hjelle.

 

Les mer om birøkter Mikkel Dagestad på bieffekten.no.